BYROM SKAPT FOR FOLKELIV

Mennesket får en stadig viktigere plass i byutviklingen. For å få gode byrom, må det legges til rette for aktivitet og sosialt liv.

Man ser det i stadig flere byer rundt i verden: Bilene blir presset vekk for å gi plass til folk. Bilveier blir gjort om til gågater og sykkelfelt. Det settes opp sperringer og benker. Det lages havnepromenader, parker og lekeplasser.

Dette er en helt riktig utvikling, mener markedsdirektør MRIF Roar Smelhus og gruppeleder Landskap/Landskapsarkitekt MNLA Tom Reese Larsen i Hjellnes Consult, som ønsker seg mer rom for mennesket i bymiljøet.

– Jeg går ofte rundt i Oslo og ser på hva som er attraktivt og hvor folk er og ikke er. Jeg tror at mange søker østover fordi det er mer spennende og mangfoldig der, sier Smelhus, og trekker frem Grünerløkka som et godt eksempel med sine folkerike gater, parker og uteserveringer.

ANDRE STEDER HAR POTENSIALE

– Majorstua må ta noen grep. Der skjer det ikke nok nå. Det holder ikke med eksklusiv handling, jeg tror folk går lei.

Reese Larsen og Smelhus mener at Oslos bilfrie satsing lover godt, ikke minst i kombinasjon med planene om å gjøre hovedstaden til en smart og bærekraftig by. Samtidig påpeker landskapsarkitekten at det er fornuftig å gå skrittvis frem med midlertidige løsninger, både fordi at innbyggerne gradvis kan venne seg til den nye og mindre bilorienterte hverdagen, og fordi det rett og slett vil bli mye mer omfattende og tidkrevende dersom alt først må reguleres.

Kravene til universell tilrettelegging er veldig førende, og har selvfølgelig gjort sitt til hvordan man tenker, på godt og vondt

– Målsetningen er å raskt kunne vise frem synlige resultater i byen, sier han.

De tror også at motforestillingene mot et bilfritt sentrum etter hvert vil avta.

– Det blir nok på samme måte som med røykeloven, spår Smelhus.

Det er liten tvil om at omleggingen krever tilvenning. Å få til en god overgang fra bilvei til sykkel- og gangvei, uten at syklister og fotgjengere kommer i konflikt, er for eksempel ikke så lett. Skal man lage plass til både sykkel, gange og lek i den eksisterende veibanen, må dette vises tydelig i gata, mener Smelhus.

– I København er man proffe på dette, men her har vi jo egentlig ikke noen sykkelkultur, påpeker han. Nøyaktig hva som skal til for å skape vellykkede byrom som folk faktisk vil bruke er vanskelig å si. Smelhus nevner noen ingredienser:

Byutvikling - Et av stedene hvor rådgiverkontoret Hjellnes Consult har vært involvert, er Verdensparken på Furuset. Foto: Hjellnes Consult Et av stedene hvor rådgiverkontoret Hjellnes Consult har vært involvert, er Verdensparken på Furuset.

– Det bør være serveringssteder og rom for kulturelle innslag. Så fort det er en gatemusikant eller danser til stede, stopper folk opp. Man kan lage skatearenaer eller sette opp lekeapparater, treningsapparater og legge myke dekker hvor folk kan løpe og trene.

SPENNENDE TILBUD KAN UTVIKLE SEG PÅ UKONVENSJONELLE STEDER

Ifølge Reese Larsen er gode resultater avhengig av at de riktige grepene blir tatt i byutviklings- og arealbruksplanene, og at de åpne byrommene som torg, plasser og ikke minst samferdselsinfrastrukturen som binder disse sammen til en helhet, vektlegges hele veien. Han trekker frem havnepromenaden og den romslige, åpne badeparken på Sørenga som et godt eksempel på hvordan et populært byrom som fylles av mennesker også er enormt viktig for å selge et prosjekt.

Smelhus påpeker at spennende tilbud kan utvikle seg på ukonvensjonelle steder, selv om de ikke var en del av de opprinnelige planene. På Vippetangen i Oslo, langs havnepromenaden, har en gammel lagerhall blitt omdannet til en mathall.

– Vippa er et godt eksempel på nye initiativer som er laget for å gi noe til byen. Det har en midlertidig arkitektur, og det er noe folk oppsøker som er spennende og annerledes. I tillegg bidrar serveringen til at det blir en opplevelse.

MYE ER I GJÆRE I ANDRE NORSKE BYER

Reese Larsen mener det også mye er i gjære i andre norske byer.

– Det er kanskje en trend og en endring som skjer i hvordan vi planlegger betydningen av fellesarealer og møteplasser. Det gjelder ikke bare for uterom, men også hvordan fellesbygg og møteplasser plasseres i bysammenheng. Ta for eksempel kulturhusenes viktige funksjon som samlingspunkt og magnet for by- og stedsutvikling. I denne typen byggeprosjekter er betydningen av hvordan uterommene blir utformet og hvordan de henger sammen med resten av omgivelsene like viktig som bygget i seg selv. Her er det jo nærliggende å nevne Operaen i Oslo som et slående eksempel.

Et av områdene som Hjellnes Consult jobber med, er Olafiaplassen med en ny skatepark ved Vaterlandsbrua på Grønland i Oslo.

– Det har vært planlagt at det skulle skje noe der i over ti år, og parken er basert på en arkitektkonkurranse som Ghilardi + Hellsten Arkitekter vant i 2005.

Jeg tror at mange søker østover fordi det er mer spennende og mangfoldig der

Dette er en del av Oslo kommunes bevisste satsing på «Akerselva Miljøpark» med aktiviseringstiltak som skal forebygge uønsket aktivitet langs den nedre delen av elva. Parken omfatter blant annet et sandvolleyballanlegg på Elgsletta og jibbepark på Nedre Foss. Skateanlegget er det siste av disse prosjektene.

– Vi driver med detaljprosjekteringen nå, og det skal ut på anbud i løpet av sensommeren. Byggestart er planlagt i løpet av høsten, sier han.

Med tanke på den sentrale beliggenheten bør området appellere til flere enn skaterne.

– Streetskateanlegget blir en del av et byrom med ferdsel på kryss og tvers. Å få til denne balansen er spennende å jobbe med. Det er viktig at ikke bare skaterne skal trives, aktiviteten skal også være positiv for bylivet.

Et annet sted hvor rådgiverkontoret har vært involvert, er Verdensparken på Furuset.

– Det er et stort parkprosjekt som Oslo kommune i samarbeid med Staten gjennom Groruddalssatsingen har planlagt og bygget ut i tre etapper. Vi har hatt detaljprosjekteringen av den ene av parkens delområder; «Verdensplassen» – et unikt og spennende prosjekt som først og fremst bæres av Torgeir Husevaags utsmykning. Husevaags utsmykning og kunstverk illuderer et elvedelta som er satt sammen av mange ulike elvestrekninger og øyer i elvedeltaer fra hele verden.

Ett hensyn har fått spesielt stor innvirkning på hvordan landskapsarkitektene jobber de senere årene:

– Kravene til universell tilrettelegging er veldig førende, og har selvfølgelig gjort sitt til hvordan man tenker, på godt og vondt. Det kan kreve ganske mye av både kreativitet og av arealene å få til løsninger som både er funksjonelt, estetisk og økologisk gode, sier Reese Larsen.

Publisert 16.8.2017 her