Grunnen til at energieffektivisering er vanskelig i praksis

Roar Smelhus: – Hvorfor er energieffektivisering vanskelig i praksis?

Hvorfor er energieffektivisering vanskelig i praksis? Hva betyr samarbeidsmodeller som fremmer smarte energiløsninger, og hvordan velge riktig entrepriseform? Hvordan kan godt samarbeid fremme innovasjon og hvorfor konserveres gamle løsninger? Hvordan kan vi samhandle til beste for våre kunder?

Dette er spørsmål Roar Smelhus, markedsdirektør Hjellnes Consult AS skal svare på under den kommende konferansen Energismarte Bygg.

Roar Smelhus  forklarer at han vil starte innlegget sitt med å svare på spørsmålet i tittelen, nemlig: Hvorfor er energieffektivisering vanskelig i praksis?

Han har sammen med sin kollega Monika Wojcik for et par år siden jobbet med en masteroppgave på BI med temaet barrierestudie til det grønne skiftet i BAE.

– Gjennom studien hvor vi intervjuet en rekke aktører i bransjen, samt gjennomførte en omfattende litteraturstudie, fant vi en rekke barrierer til det grønne skiftet. Mange av de samme barrierene finner vi i svaret på spørsmålet, hvorfor er energieffektivisering vanskelig i praksis, sier Roar Smelhus.

Han peker på noen av stikkordene; fokus på kortsiktig lønnsomhet, mangel på helhetlig informasjon, stort kompetansespenn i næringen, det at det er få som måler lønnsomhet knyttet til grønne bygg, mange mangler helhetskompetanse og som bransje mangler vi til dels incentiver som drar i riktig retning.

– Det er ikke er mangel på barrierer, sier han.

Smelhus mener også at bestillerkompetanse er viktig. Byggherrer som øverste sjef/eier av prosjektet må sette opp prosjekter som fremmer det de ønsker å oppnå med prosjektet, og samtidig reduserer faren for å oppleve det de ikke ønsker seg.

Hvis byggherren ønsker å få mest mulig ut av prosjektet, må det til god samhandling, god kommunikasjon, at de forskjellige aktørene får frem det beste i hverandre, at de får til utvikling, innovasjon og nye løsninger og at bygget blir energigjerrig.

-Ja, da må byggherrene faktisk legge til rette for dette gjennom den samarbeidsmodellen de velger, og gjennom forespørselen må de sikre at de får den kompetansen som kreves av aktørene. På konferansen vil jeg gjennomgå de vanligste entreprisemodellene, samt si litt om fordeler og ulemper ved den enkelte. Jeg vil vektlegge entreprisemodellene; hovedentreprise (generalentreprise), totalentreprise og samspillsentreprise som jeg mener er de viktigste og mest aktuelle i dag.

-Slik ITB aktuelt forstår, vil du også stile spørsmål om hvordan kan samarbeid fremme innovasjon?

-For å lykkes med innovasjon, eller det å jobbe kreativt, kreves tid, tillit, god kommunikasjon og åpenhet. Videre en forståelse for forskjellige fag, og viktigheten av grensesnittene mellom fagene. Det er ofte i grensesnittene mellom fag at innovasjon vil skje, sier Smelhus.

Dette betinger faglig dyktighet, endringsvilje og -evne, bevissthet rundt muligheter i endringer og forståelse for trender og fremtidsscenarier, i følge markedsdirektøren i Hjellnes Consult.

-Gamle løsninger konserveres av flere årsaker, men de viktigste er å avlaste risiko. Vi har ofte risikoaversjon. Hvis aktørene har dårlig betalt, er det enklest å kopiere gamle løsninger som en vet fungerer. Bransjen mangler endringsvilje og -evne.

-Vi ser ikke alle de gode mulighetene og tør ikke prøve, eller ta risiko. Det finnes ikke tilstrekkelig incentiver og vi blir ikke målt på grad av nye gode løsninger, sier han.

Roar Smelhus vil oppsummere en konklusjon av sine påstander. Blant annet at byggherren må bygge sin kompetanse, og aktørene rundt må gi gode råd slik at de beste samarbeidsmodellene blir valgt. Man må ikke suboptimalisere for eget beste, benytte sin makt for å ta posisjon. Da ødelegges tilliten mellom aktørene fra starten.

-Vi tror på reelt samspill der alle sitter rundt bordet fra tidlig fase og hvor alle blir målt på det samme. Alle får sin del av kaken, justert for den risiko og økonomiske bidrag den enkelte eksponeres for.

-Det må være en åpen innovasjonsprosess for å forstå hva som betyr ekstrem verdi for kunden og kundens forventninger.

Han sier at selvfølgelig skal alle tjene penger, og når det skjer vil alle gjøre en god jobb.

-Alle må behandles åpent og ærlig, og aktørene må jobbe for prosjektets beste. For at det skal skje, må alle behandles rettferdig.

-Vi må gjerne ta i bruk den nye fasenorm som er utviklet i samarbeidet mellom Norsk eiendom og bygg 21, denne har mye godt i seg. Den sikrer at alt blir gjort i riktig rekkefølge og at ytelser blir levert riktig med en gang, og i tillegg blir alt planlagt grundig før spaden settes i jorden, fastslår Smelhus.

Til slutt understreker han at det må bygges kompetanse og bevissthet, slik at bygget i fremtiden blir et nær null-bygg, eller alternativt plusshus. Enn så lenge gjelder dette for nybygg. Men rehabilitering er vel så viktig, fordi 80 prosent av dagens bygningsmasse skal bestå i 2050.

Konferansen heter Energismarte Byggog holdes i Thon Hotell Arena i Lillestrøm 8. – 9. februar 2017. Arrangører er Nelfo, EFO, RIF og IEE, og målgruppen er eiendom, rådgivere og elektrobransjen. Egen emneknagg for arrangementet er #smarterebygg

Artikkelen ble først publisert her: http://www.itbaktuelt.no/artikkel/1238/roar-smelhus-hvorfor-er-energieffektivisering-vanskelig-i-praksis.html#.WJhwNctFDDB