Nye Miljøfyrtårnkrav for rådgivere og arkitekter: – En liten revolusjon

Miljøfyrtårns nye bransjekriterier for arkitekter og rådgiver gjør nå at det stilles konkrete miljøkrav til produktene bedriftene leverer.

Flere arkitekt og rådgivende ingeniørbedrifter har tidligere blitt sertifisert og fått tittelen Miljøfyrtårnbedrifter, men nå endres bransjekriteriene for sertifiseringen.

Skal ivarta miljøhensyn i byggeoppdragene

Formålet med de nye kriteriene for prosjekterende er at miljøhensyn i byggeoppdrag blir ivaretatt, og at miljøtiltakene kan dokumenteres ved interne rutiner i miljøledelsessystemet til bedriftene.

– Dette blir en liten revolusjon, sier Eirik Wærner i Hjellnes Consult.

Han har ledet prosjektarbeidet for Stiftelsen Miljøfyrtårn. De nye bransjekriteriene er utarbeidet i samarbeid med arkitekter og rådgivende ingeniører, med støtte fra RIF.

Eirik Wærner

Miljøfyrtårn skriver at virksomheten skal dokumentere miljøkompetanse og påvirke oppdragsgiver slik at det settes ambisiøse miljømål i oppdrag. Miljøriktig prosjektering tidlig i prosessen påvirker byggherre til å sette miljømål i oppdragene. I dag er det mange prosjekter som ikke har en miljøprofil, eller hvor det ikke tas miljøhensyn eller stilles miljøspørsmål før langt ute i prosjekteringen.

– Hvordan vil oppdragsgiverne merke dette?

– De vil forhåpentligvis merke det ved at de prosjekterende blir mer fremoverlente når det gjelder miljøspørsmål og at blir stilt spørsmål om det er mulig å gjøre noe mer enn minimumsforskriftene i teknisk forskrift sier, sier Wærner.

– Er ikke det egentlig en selvfølge i dag?

– Jo, men det er ikke alle i bransjen som er der i dag, sier han.

Vanskelig å sluntre unna

Wærner sier at det i offentlige anskaffelser i dag stilles krav til ISO 14000-sertifisering, Miljøfyrtårn-sertifisering eller tilsvarende. Dermed blir det nå vanskelig å sluntre unna for bedrifter som ikke gidder å gjøre denne jobben.

– Det blir nå vanskelig. Så lenge offentlige anskaffelser stiller miljøkrav til prosjekteringen, må bedriftene tilpasse seg eller lage sitt eget system. En fordel med de nye bransjekravene er at enkeltpunkter i dette systemet kan kobles opp mot Breeam og gi poeng i forhold til Breeam-sertifiseringen. Det kan gi flere Breeam-prosjekter, sier han.

Kontroll av bruk i praksis

Ved resertifisering må Miljøfyrtårn-sertifiserte arkitekter og rådgivende ingeniører legge til kriterisettet prosjekterende.

– Bedrifter som allerede er Miljøfyrtårn-sertifiserte må resertifisere seg innen tre år, men det ikke noe i veien for at en bedrift kan resertifisere seg tidligere i henhold til de nye kriteriene, opplyser Wærner.

Miljøfyrtårn vil for bedrifter som har blitt sertifisert, kontrollere at bedriftene har et miljøoppfølgingssystem og kan vise gjennom konkrete prosjekter at det har blitt brukt i praksis.

– Poenget er ikke at arkitektene og rådgiverne bare skal kunne miljøoppfølging, vi skal også dokumentere det, sier han.

Han opplyser at Hjellnes Consult har jobbet internt med de nye kriteriene en stund og at bedriften regner med å bli en av de første som blir Miljøfyrtårn-sertifisert i henhold til de nye kriteriene.

 

publisert på bygg.no 3.10.2017