Det grønne skiftet gir vekst
– Det er mye penger å hente for selskaper som kan løse andres bærekraftmodeller, mener Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes fra Norges Handelshøgskole.
Utgangspunktet for deres innlegg Under Oslo Future Living i går var at det finnes en måte å drive business på som er smartere.
– Vi må tenke tjenestelogikk, sirkulærøkonomi og delingsøkonomi. Veldig mange bransjer er i ferd med å endre seg, sier Jørgensen, førsteamanuensis ved Norges Handelshøgskole og Høgskolen i Innlandet. Sammen med Tynes har han nå gitt ut boka RESTART 7 veier til bærekraftig business. Forretningsmodeller er sentralt.
– Forretningsmodellen fortelle historien om hvordan en bedrift fungerer. Hva skaper den, hva leverer den, hva kaprer den av verdier, poengterer Tynes.
De sju veiene
Han og Jørgensen mener fremtidens forretningsmodeller
- vil kreve hyppig redesign
- som vil kreve kontrollert eksperimentering
- de vil være kjennetegnet av sirkulære prosesser,
- som innebærer at tjenestelogikk vil være mye mer utbredt
- Dette vil gjøre allianser enda viktigere for å lykkes
- For å oppnå de riktige resultatene
- I en verden hvor måltavlen er tredimensjonal.
Redesign handler om å finne ut hva et selskap skal levere og hvordan ta betalt for det – og dette vil kreve hyppig eksperimentering for å finne ut hva som funker og ikke. For å få til sirkulære prosesser må man tenke tjenester.
– Hvordan kan vi tjene penger på å vri oss fra å eie til å leie? Dette vil gjøre allianser enda viktigere, sier Jørgensen.
Mange små innovasjoner hele tiden
Selskaper som vil overleve, må organisere seg for konstant endring, ifølge Preben Carlsen, konsernsjef og styreleder i Trigger.
– Man må drive med mange små innovasjoner hele tiden, sier han. Trigger begynte å revurdere sin egen forretningsmodell da de var på topp.
– Vi tror konsulentmodellen er truet. Vi prøver å tenke nytt om den for å finne skalerbare modeller som funker i en digital verden. Og vi tror det er veldig smart å ta de grepene som trengs før det begynner å gjøre vondt, understreker Carlsen. Han mener det er viktig å tenke nytt også om det som et selskap tar for gitt.
– Det er veldig lett å ta utgangspunkt i status quo, og da klarer man ikke tenke fritt nok. Å grave ned bærebjelken er sannsynligvis en veldig befriende øvelse som gir nye perspektiver.
Tjenestelogikken får fotfeste
Boka til Jørgensen og Tynes er praktisk og et nyttig verktøy, mener markedsdirektør Roar Smelhus i Hjellnes Consult, medarrangør og en av initiativtagerne til Oslo Future Living.
– Lars og Sveinung kombinerer det teoretiske med det praktiske på en imponerende måte, sier Smelhus, som er brennende engasjert i bærekraftige forretningsmodeller. Sammen med Odd-Olaf Schei fra Bellona skrev han i fjor en masteroppgave i nyskapning og kommersialisering på Handelshøyskolen BI. Basert på innspill fra 17 aktører i norsk næringsliv, formulerte Smelhus og Schei tips til hvordan du kan øke konkurranseevnen ved å tenke grønt.
– Et av dem er å ta ansvar for helheten, det vil si en større del av verdikjeden. Det handler blant annet om å gå fra å tenke produkter til å tenke tjenester, forteller Smelhus. Da får selskaper nye inntektsstrømmer, og kan i større grad til hensyn til både miljø- og samfunnsansvar.
– Fremveksten av tjenester skje på mange områder nå. Et etter hvert dagligdags eksempel er bildelingstjenester. Vi forventer tilsvarende utvikling i bygg- og eiendomsbransjen, ikke minst når digitalisering og Internet of Things skyter fart, sier Smelhus.
Sirkulærtankegang er obligatorisk
Design for bærekraft og tenk sirkularitet er et annet av tipsene.
– Sirkularitet forlenger levetiden til produkter, og det vil gi selskapene mulighet for å levere andre typer tjenester, som service, reparasjon, resirkulering og gjenbruk, forklarer Smelhus. Sirkulær-tankegangen utfordrer dagens forretningsmodeller for mange selskaper.
– Vi ønsker oss bort fra den bruk- og kast-mentaliteten som vi i dag har innarbeidet. Alt vi bruker av ressurser i våre prosjekter, må være mest mulig rent – og vi må bruke så lite av det som mulig. Vi må velge materialer som kan gjenvinnes eller gjenbrukes, og vi må sørge for å gjøre de riktige valgene med en gang, understreker Smelhus.