Sigevann fra avfallsdeponier

Sigevann fra avfallsdeponier

Forurenset sigevann fra avfallsdeponier er et av de største miljøproblemene knyttet til deponering av avfall. Når sigevann renner ubehandlet ut i naturen kan dette utgjøre en svært stor lokal belastning på vann og vassdrag. Spesielt er problemene knyttet til forbruk av oksygen og at sigevannet belaster naturen med uønskete stoffer som miljøgifter. Selv mange år etter at et deponi er nedlagt, vil sigevann kunne forurense sine omgivelser.

Fra myndighetenes side er det varslet strengere krav til behandling av sigevann fra avfallsdeponier. Hjellnes Consult har bidratt overfor myndighetene med vurdering av aktuelle nye rensekrav til behandling av sigevann. Vi har derfor stor kunnskap om krav til behandling av sigevann og til de aktuelle renseprosessene for behandling av sigevann.

Metodene for behandling av sigevann kan inndeles etter hvilke hovedprosesser som benyttes. Man skiller mellom fysisk (sedimentering, filtrering, inndamping etc.), kjemisk (tilsetting av kjemikalier) eller biologisk (intensiv eller naturbasert) behandling. Når sigevannet inneholder store mengder forurensningsstoffer eller det stilles strenge krav til rensing, vil det være aktuelt å kombinere to eller flere hovedprosesser.

Valg av riktig prosessløsning gjøres blant annet på grunnlag av:

  • Jevnlige målinger av sigevannsmengder og sigevannskvalitet / sammensetning
  • Beliggenhet i forhold til nærmiljøproblemer (lukt)
  • Krav til rensegrad
  • Evt. resipienters kvalitet/mottakelsesevne
  • Grunnforhold/grunnvannstand
  • Tilgjengelige arealer